Utmark

Utmarksbeite – godt fôr til mjølkeproduksjon

Det er gras- og urterike områder som gir best fôrkvalitet. Er det i tillegg næringsrikt og fuktig jordsmonn, blir områdene fort favoritter hos beitedyrene. Grasinnholdet fremmes av beiting, en ser det godt i gamle ubrukte beiteområder som blir tatt i bruk igjen.
Beiteverdien i et område er derfor avhengig av tre ting: at det faktisk beites, produksjon av beiteplanter og av næringsverdien i disse. (Yngve Rekdal, Skog og Landskap)

utmarksbeite

Kyr og geiter velger selv fort ut de områdene som er de beste beitene. I tillegg har de favorittplasser for kvile, enten med god utsikt eller med godt ly for regn og vind, eller kanskje begge deler om en er heldig. La beitedyra utforske terrenget i nærområdet til setra, gjerne med litt vennlig gjeting og dirigering i starten, der de får hjelp til å finne de egna områdene både til beiting og kvile. Etterhvert danner de seg sitt eget mønster i bruken av utmarka.

Hvordan få kyrne hjem fra utmarksbeitet til fast tid?

Når en flytter kyrne på setra er det viktig å holde fast på de samme melketidspunktene som de er vant til heimefra. Da vil det være naturlig for dem å søke etter melkemaskina når det lir mot kvelds og jura er fulle.

Aslaug Aalbu, budeie på Rensbekksætra i Oppdal på 1940-50-tallet forteller at de aldri måtte ut for å hente kyrne. De første dagene på setra kom de ofte tidlig hjem, slik at de ble sluppet inn på vangen for å vente på melking. Etterhvert kom de tilbake i halv 5-5 tida. Kyrne lå på båsen i fjøset om natta, og hver morgen etter melking rakla de i vei og gikk oftest opp i Rensbekkdalen. De gikk og beita en distanse på mellom 4 – 6 km pr dag. Aslaugs to tips for å lykkes: Samme melketid som hjemme og godt mjøl i krybba når de kommer inn.