Kulturlandskap og stølsøkologi

Det biologiske mangfoldet

Generasjoners arbeid med slått, beiting, tråkk, hogst og i noen grad naturgjødsling har endret naturen. Fra skog- eller heivegetasjon, hvor trær, busker og lyngvekster dominerer, har det oppstått lysåpne landskap, preget av gras og urter. Århundrelang bruk av utmarka med en ekstensiv utnyttelse av ressursene har ført til større artsmangfold og større variasjon av naturtyper, med leveområder for mange spesielle planter, sopp og dyr. Før mennesket drev med husdyr, levde slike arter i områder der større flokker med vilt beitet, eller i områder preget av brann og vindfall.

Planter

Plantene kan være tilpasset seternaturen på ulike vis. De kan ha spesielt lavt vekstpunkt, slik at de tåler hard beiting, som de fleste gras-slagene. De kan blomstre tidlig, og dermed rekke å sette frø før beiting og slått setter inn. Eller de kan formere seg vegetativt, og dermed tåle at få av frøene rekker å modne fram, slik mange av starrartene gjør. I beitemark kan vi også finne planter som på ulike vis beskytter seg mot beiting, for eksempel planter med vond smak (ulike soleier, søtearter) eller planter med tornete eller ru blader (roser, tistler og sølvbunke).

Mange av disse artene var ikke i landskapet på forhånd. De har etablert seg etter århundrer, noen steder over tusen års tradisjonell bruk. Vi kaller plantene som hører til i denne gruppa for naturengarter.

Gamle, velbrukte naturbeitemarker er en av de mest artsrike naturtypene vi har. Seterplanter er fjellplanter som naturlig vokser på åpne steder i fjellet, men som tåler slått og beite, og derfor trives i kulturbetinget natureng. På stølene i fjellet spiller disse en viktig rolle.

Beitemarkssopp

En helt spesiell gruppe av sopp, beitemarkssoppene, vokser bare på gammel kulturmark. Jo lengre et sted har vært brukt til beite eller slått, desto flere ulike beitemarkssopp kan vi finne. Enkelte av dem er bare funnet på steder hvor det er kjent at det har vært folk og husdyr siden vikingtida. Beitemarkssoppene tåler ikke moderne, industrialisert landbruk. De forsvinner etter gjødsling med kunstgjødsel og når landskapet gror igjen. Noen av disse soppene er bare funnet én eller bare svært få plasser. Til gjengjeld forekommer de sjeldne beitemarkssoppene alltid i opphopninger. Finner man én av dem, kan man være ganske sikker på å finne flere. En teori går ut på at de stedene som har flest sjeldne beitemarkssopper har vært uten trær helt siden istida. Først gjennom ville beitedyr, så gjennom husdyr, kan enkelte plasser ha holdt seg åpne helt fram til vår tid.

Små og store dyr

En rekke smådyr har beite- og slåttebetingete naturtyper som sitt viktigste leveområde. Mange insekter er helt og holdent knyttet til en spesiell planteart for at larvene skal kunne vokse opp og utvikle seg. I tilknytning til disse kan vi finne ulike edderkopper og mange spesialiserte rov- og parasittinsekter. Hele livssamfunn kan forsvinne når en planteart blir borte. Insekter som lever av blomsterpollen, som bier og humler, får dårlige vilkår om det bare er skog og artsfattig kultureng. Færre humler og bier gir igjen dårligere pollinering og frøsetting hos plantene. Det myldrende mangfoldet i natureng og naturbeitemark danner også livsgrunnlaget for mange fugler og smågnagere, og dermed også for mange større dyr.

Forfatter: SABIMA v. Tanaquil Enzensberger