Etablering av ny seter

Å etablere seg på nytt på setra

Allmenningsretten har dype historiske røtter, og regler om allmenningsbruk finnes i våre første nedskrevne lover. Sammen med odelsretten regnes allmenningsretten som et av våre eldste kjente rettsinstitutt.

De viktigste allmenningsrettene knyttet til jordbruksdrift er beite- og seterrett.Det er faktisk mulig å bygge opp seter helt fra bunnen av, om din gard mangler seter.

Er det aktuelt med seter på privat grunn må kommunen søkes – både i forhold til nydyrking av setervang og til oppføring av bygninger. Du må regne med en lengre saksbehandlingstid, for søknaden din må på høring til Fylkesmann, Fylkeskommune og reindriftsmyndighet. Ligger omsøkte areal i et verneområde, må det også søkes om dispensasjon i forhold til vernereglene hos gjeldende forvaltningsmyndighet for verneområdet.

Har du planer om å ta opp igjen setringa, eller ønsker å bygge deg ny seter?

Sjå filmen og få  med deg erfaringer fra Anders Mona i Norsk Landbruks-rådgiving og oppstart av setrene i Snåsa.

Jordbruker med beiterett i statsallmenning som godtgjør at det er behov for seter til drift av eiendommen, kan få utvist seter, jf § 18 første ledd og § 21 andre ledd i fjelloven, samt § 6 i seterforskriften. Dette gjelder også for utvidelse av eksisterende seter. Det er et krav at behovet for seter blir dokumentert. Dette kan gjøres gjennom at det legges fram en økonomisk driftsplan. I mange tilfeller har det vært tilstrekkelig at landbruksmyndighetene har avgitt uttalelse til søknaden.

Utgangspunktet må være at det er et reelt behov for seter, og det kan legges vekt på følgende momenter:

  • Virksomheten må være en integrert del av hoveddrifta på jordbrukseiendommen som har bruksrett, og setra skal støtte opp drifta av denne
  • Etableringen skal ta hensyn til lokale tradisjoner når det gjelder næring, landskapsbruk, byggeskikk og hensyn til eksisterende natur- og kulturmiljø. Det skal videre legges vekt på at etableringen sikrer levende setre og en seterkultur for framtida.
  • Etableringen skal ikke være til skade for eksisterende bruksrettsutøving.
  • Etableringen skal innebære dyrehold i allmenningen om sommeren, og at noen jevnlig er til stede på setra i denne tida.
  • Virksomheten skal framstå som en rasjonell driftsform, og planen for virksomheten skal vurderes som tjenlig og levedyktig (bærekraftig) av lokale landbruksmyndigheter.
  • Virksomheten må fordre en viss bygningsmasse med driftsbygninger og husvære.

Det skal ikke utvises seter til noen som tar sikte på å etablere rene fritidshusvære.

Behov for husvære for tilsyn med beitedyr, slepp om våren og samling om høsten, er alene ikke tilstrekkelig grunnlag for å få utvist seter.

Saksgang:

Virkesretten administreres av allmenningsstyret og Statskog, mens de andre rettighetene forvaltes av fjellstyret for vedkommende statsallmenning. Fjellstyrene er kommunestyrevalgte organ, og skal arbeide for å sikre at allmenningene blir brukt på en måte som fremmer næringslivet i bygda og tar vare på naturvern- og friluftsinteressene.

Søknad om utvisning av seter skal sendes til fjellstyret i aktuell statsallmenning, som gjør vedtak etter at:

  • Statskog har uttalt seg om søknaden
  • Regional kulturmyndighet har uttalt seg om søknaden.
  • Landbruksmyndighetene har uttalt seg til søknaden, evt ved å lage driftsplan.

Søker kan innhente uttalelse fra kommunen før søknaden sendes til fjellstyret.

Gjelder det utvisning av seter i område med produktiv skog, skal saken avgjøres av fjellstyret og allmenningsstyret i fellesskap.

Gjelder seterutvisningen i område med tamreindrift etter lov om reindrift, skal saken legges fram for områdestyret til uttalelse før fjellstyret gjør vedtak.

Dersom det blir gjort et positivt vedtak om seterutvisning av fjellstyret, omfatter denne retten til å drive seter i tråd med utvisningen, tomt til nødvendige hus og et areal avgrensa til setervoll som ikke bør være større enn 5 – 10 dekar, om ikke særlige forhold eller lokale tradisjoner tilsier noe annet.

Arealet ut over dette må fjellstyret behandle som tilleggsjord etter forskriftens § 20.

Søknader om utvidelse av eksisterende setervoll skal behandles på samme måte. Her gjelder også arealgrensene på 5 – 10 dekar.

Etter seterforskriftens § 10 skal seterbrukeren søke fjellstyret om tillatelse til å få sette opp hus på utvist setervoll. Det skal vurderes hvor mange hus som er nødvendig for seterdrifta, herunder størrelse og standard. Statskog skal avgi uttalelse i disse sakene også før fjellstyret gjør vedtak.

Areal som er omfatta av vern etter naturmangfoldloven eller andre vernelover kan ha egne forskrifter som setter rammer for aktivitet og bruk av arealene på statsallmenningene. Her kan kommunen, fylkesmannen eller nasjonalparkstyret også gi informasjon om videre saksgang når fjellstyret har behandlet ferdig søknad om utvisning av seter.

Andre bestemmelser:

Utvist seter skal tas i bruk innen 5 år.

Definisjon på om setra er i bruk:

  • Blir setervollen høsta eller gjerdet inn og nytta til beite som en del av den jordbruksmessige drifta på eiendommen som setra ligger under, er setra å betrakte som i bruk.

Dersom bruken av setra opphører, bortfaller retten til den utviste setra med tilhørende setervoll og kulturbeite, vel og merke først 20 år etter at bruken er opphørt.

Uenighet om seterutvisninger blir avgjort ved skjønn, viser til § 27 i seterforskriften: Tvistesaker og skjøn ved seterutvisning.

Tvist om vilkåra for å vise ut seter ligg føre, blir avgjort ved skjøn, jf. § 18 fjerde ledd og § 21 fjerde led i fjellova.

For saksbehandlingen i fjellstyret gjelder bestemmelsene om enkeltvedtak i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) av 10. februar 1967, og når vedtaket gjelder alle bruksrettshaverne, jf. § 10 i fjelloven.

Når fjellstyret mottar klage på vedtak, og ikke finner grunn til å endre vedtaket på bakgrunn av klagen, skal klagen og resten av saksdokumentene sendes til Statens landbruksforvaltning via Statskog for avgjørelse.

Saksbehandlingen i fjellstyrene er også omfatta av lov om rett til innsyn i dokument i offentlig virksomhet (offentlighetsloven) av 19. mai 2006 nr. 16.

Forfatter: Aril Røttum