Beite og setervoll

Kulturbærer av gamle beiteplanter

Setervollen og utmarksbeitet er grunnlaget for god mjølk og god tilvekst på kalver, kje og lam.

Setervollen er et viktig element i kulturlandskapet. Ved aktiv beiting og/eller slått er setervollen ofte kulturbærer av gamle beiteplanter.

Mange seterområder i dag sliter med gjengroing. Både på grunn av mindre husdyr på beite, men også fordi skogen får stå i fred. I setrene i Oppdal regnet man å bruke en halv favn ved pr. ku på setra i løpet av en sommer. Det ble brukt ved til å koke varmt vann, ostkoking og til husholdet. Denne veden ble hogd så nær setra som mulig, og når nå strøm og gass har tatt over på mange setre, er det klart at også dette gir økt gjengroing.

herdalssetra

På Herdalssetra på Sunnmøre er det aktiv beiting, god tradisjonell bruk av setrene, samtidig med seterturisme. 

Sambeiting småfe og storfe er det beste for å holde beitet nede.

Sau som slippes tidlig på beite om våren tar for seg av bjørkeskudd, urteblad og hvitveis. Lyset slippes ned til grasartene og senere urteplanter som kyr og storfe liker. Storfe bruker tunga til å samle grastuggene med, og biter derfor ikke plantene så langt ned som småfe og hest.

Sau og geit er selektiv på hva de eter. Sau velger i matfatet ut fra følgende rekkefølge: urter, gras, starr, deretter lyng, busker og trær. Sauen liker å trekke etter friske beiter etterhvert som snøen tiner oppover liene og fjellet. Geita er stadig i bevegelse når den eter, omtrent som reinen, og kan gå flere kilometer om dagen. Geita liker godt lauv fra trær og busker, einer og blomster. Hesten er den som tar sølvbunka og dermed kan hjelpe til med å redusere tuene på setervangen. Hesten ble tidligere sluppet på beite i det snøen forsvann, den tar også for seg av lauvskudd i tillegg til grastuene.

Les mer om skjøtselsråd i landskapet rundt setrene her (Stølslandskapsskjøtsel, BioForsk hefte 2010). Ellers anbefales også å lese Skjøtselsboka – for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker, med hovedforfatter Ann Norderhaug, utgitt på Landbruksforlaget i 1999.

Tips før beitesesongen – fra buskap 4-2012

  • Slepp dyra ut i tide, optimal grashøgde for storfe ved beiteslepp er 8-10 cm.
  • Gje surfor inne og auk beitetida gradvis for å hindre bråe fórskifte.
  • Beite krev mindre kraftfor enn inneforing, men ikkje overvurder beitet utover sommaren.
  • Ureainnhaldet i mjølka er ein god indikator på korleis proteintilførselen er.
  • Ungt beitegras inneheld mykje energi og protein, men lite fiber. Kyrne kan derfor ha behov for litt fiberrikt grovfór attåt for å halde vomma i orden.
  • Hugs mineraler på beite.
  • Storfeparasittar – problem kan reduserast ved å bruke same beiteareal til storfe berre annakvart år. Medikamentell behandling.
  • Ta kontakt med rådgjevar for å planlegge beitestrategi og kraftfórvalg og -mengde.

Fellesseter

De store fellessetrene ble anlagt på i perioden 1950-70 og spesielt mange ble etablert i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Fellessetrene, eller sommersamdriftene, er oftest anlagt på  inngjerda innmark, nydyrka myrområder o.l. Flere melkeprodusenter går sammen og slipper kyrne på ei fellesseter, og leier inn budeie/arbeidshjelp for sommeren. Melka blir hentet av tankbil. Øvrige storfe er som regel ikke med på fellessetra, men beiter innmarksbeitene rundt garden heime.

 

Nattkve, eller kyrne i fjøset om natta?

Å drive seter gjøres trolig på tusen forskjellige måter, ettersom det pr. 2009 er ca tusen aktive setre i drift i Norge. Noen tar dyra inn i fjøset bare når de melkes, og ut igjen på beite etterpå. Noen har kyrne/geitene stående inne hele natta, for å gjøre det enklere mellom melkingene. Setre i låglandet må ofte ha kyrne inne på dagtid de verste dagene med klegg og insektplage, og lar kyrne få beite ute kveld og natt. Noen setre lar kyr og geiter beite i utmarka på dagtid, men har dem i eget kve/inngjerda voll om natta for enklere å få dem i fjøset til morgenstellet.

Du som seterbruker må finne den ordning som passer deg best. For geitene og kyrne handler det om tilvenning til seterkvardagen, og alle løsninger går godt.